søndag 21. november 2010

Snart hjemme!

Nå er det bare 9 dager til hjemreise! Og vi gleder oss :) Skal bli veldig deilig å få kjent og kjær kultur, språk og omstendigheter rundt oss igjen!

Uke 16 tror jeg :)

Nå er vi jo tre som tar fatt på hjemturen, og det er spennende. Er i uke 20 nå hvis jeg har forstått disse graviditetsukene riktig, og det betyr at jeg er halvveis allerede! Helt sprøtt å tenke på! De siste dagene har magen blitt skikkelig hard. Merket at den har forberedt seg på å vokse litt, og jeg ble faktisk veldig sliten de dagene den stramma til/vokste/ble hard... Er litt usikker på termene her ;)

"Prinsessedag" (Bildet er tatt av Hurdaljentene)

Ellers har vi vært veldig mye sammen med de herlige norske jentene som kom fra Hurdal i slutten av oktober. De skal være her og jobbe med Pró Viver fram til mars som del av et skoleår, og det er moro å kunne hjelpe med det vi kan, både i arbeidssammenheng og ellers. På bildet over var vi på Prinsessedag som Hurdaljentenes vertsmamma Josi spanderte på oss hvos vi fikk manikyr, og styling av hår og øyenbryn! Kjempekoselig :) (Nei, Ole-Henrik deltok ikke.. Han bare drakk kaffe og chilla :) )

I går var de og en gjeng fra menigheten de er med i på besøk hos oss og vi hadde det gøy med Guitar Hero, Uno og Yatzy - tro det eller ei, brasilianerne hadde aldri spilt Yatzy før!

Jeg har hamstra inn ny sminke siden det er så vanvittig mye billigere her nede! Har satt meg fore å ta tid til 'det lille ekstra' i hverdagen, og å lære meg nye sminketeknikker, og da er det greit med sminke som er god men billig! ;) Babyklær er også i hus - eller koffert ;) Og kanskje noen julegaver er i boks også? ;) Deilig å ha det unnagjort før desember syns jeg.. Da er det nemlig nok av andre ting som står på programmet, med tårevåte gjensyn, folk som vil ta på magen, legesjekker m.m... ;)

160 øyenskygger i alt *Yeey*


Noen matte øyenskygger med speil og rouge under

Heftige pigmentøyenskygger!

Billig mascara & dekkstift fra kjente merker <3

Base/Primer og "Facial Powder"

Knallgode eyelinere i hvitt, brunt, sølv og svart!

Våte glitter-eyelinere i ymse farger <3

Sminkekoster

Lipgloss som var fantastisk god å bruke & matchende lipliner i øverste del

Blank glitterlipgloss og hvitt "øyenskygge-glitter"

Trengte en ny sminkeveske til alle innkjøpene

Kjøpte 3 nye vesker til neglelakksamlingen min også (de til høyre), og den runde leopardveska hadde jeg fra før av..

Et par svamper er alltid greit å ha

Og fancy hårklyper til 3kr stykket er helt ålreit ;)

Kjenner jeg er veldig klar for Norge nå, og jeg gleder meg veldig til den norske vinteren med snø og frisk luft ++ :) Ikke at jeg klager på varmen her, for all del, men det har vel litt med graviditeten å gjøre tenker jeg.... ;)

Det var et lite livstegn fra meg/oss her nede.. Om 9 dager er vi på vei hjem til dere! <3

mandag 1. november 2010

Hårreisende!

Jeg våknet i dag og fikk lyst å prøve noe annerledes. Så jeg tok en 'rask' versjon - lagde to vanlige fletter og bare surra den ene rundt hodet :P Skulle vel brukt litt mer tid på å skjule diverse skiller, men er alltid moro å prøve noe nytt!










Er egentlig ganske lei av håret mitt for tida! Er altfor langt og har blitt for tungt rundt ansiktet - muligens fordi jeg ikke har klipt meg på ca et år.. ;) Så nå har jeg avtalt med Norges beste friøsr - Susanne Kapstad - at vi tar en date hvor hun leker litt med håret mitt i løpet av desember! Det skal bli deeeeeeeeilig!! Gleder meg til å få forandring! Kanskje jeg til og med farger det litt?

Forslag til stil etc, bare å skrive ;) :)

torsdag 7. oktober 2010

Hva har egentlig skjedd i det siste?

Hei igjen!

Da kommer det omsider en oppdatering fra Brasil, det har drøyd en stund da så mye og så lite har skjedd på en gang.

Vi har nå vært her i 3 måneder, og de fleste planer vi hadde lagt måtte vi legge bak oss. Da vi kom fram til Brasil fikk vi vite at Agape-prosjektet var lagt på is pga vanskeligheter med samarbeid med menigheten de jobber ut fra, og den personlige situasjonen til selve lederne i prosjektet, Simone og Wanderley. Vi brukte en del tid på å snakke med de og se om vi kunne få til en løsning, men etter mye fram og tilbake så vi at dette prosjektet dessverre for denne tiden ikke er aktuell, da ingen yter hjelp på noen måte. Det var en veldig trist og skuffende oppdagelse, men det nytter ikke å dra i mennesker som ikke vil gå.


Agape-prosjektet 2009

Frivillige og uteliggere 2009

De som dro ut hver uke 2009




Etter å ha tenkt oss litt om, bestemte vi oss for å ta kontakt med et annet prosjekt som vi fikk vite om via Gå-Ut Senteret i Hurdal - Pro Vivér. Pro Vivér betyr at man er for livet, eller for å leve, og jobber for å forhindre at barn i risikogruppen havner på gata, altså et forebyggende arbeid. Til vår store overraskelse og glede fikk vi vite at dette arbeidet også ligger i Santos (hvor Agape-prosjektet ønsket å jobbe) og har eksistert med flere avdelinger i 12 år! Det er jo utrolig flott! Etter å ha kommunisert via telefon og email fikk vi straks lov til å komme på besøk, og allerede første dag ønsket de oss velkommen til å hjelpe til så mye eller lite vi ønsket.

I grupper på barn i alderen 6-16 år kommer de enten før eller etter skolen og deltar i sport, data, skolehjelp, og lekeaktiviteter for de yngste. De får også et varmt måltid og et sandwich-måltid under oppholdet. Disse barna kommer fra ekstremt fattige familier med enslige foreldre. Det er ofte 6-7 barn + 1 forelder som deler en liten hybel, og et felles bad med de andre hyblene. Foreldrene er ute hele dagen og prøver å tjene litt penger og barna blir overlatt til seg selv. Det merkes at de er sultne på kjærlighet og mangler kjennskap til det å følge regler og å vise respekt for autoriteter. På Pro Vivér får de kjenne at det er noen som bryr seg om dem, og samtidig lærer de at de kan ikke gjøre hva de vil til enhver tid, men må følge visse grunnregler og lærer nestekjærlighet. De får også opplæring i hygiene, og dersom noen av barna ikke har hatt mulighet til å dusje hjemme pga lange køer/manglende vann, får de gjøre dette på senteret.


Lunsj

I morgen skal vi snakke litt med daglig leder (Fernanda) på senteret og høre om de hva de har behov for av økonomisk hjelp - vi ville oppleve senteret litt selv før vi sa noe om ressursene som er tilgjengelige i tilfelle det skulle vise seg å ikke være et godt arbeid. Men Pro Vivér er absolutt et prosjekt verdt å satse på - med solide ledere og gode verdier som bygger opp barna og familiene deres.




Barna venter på å bli delt inn i de forskjellige gruppene

Vi tar bussen inn to ganger per uke, og veksler på å være der under morgen og ettermiddag. Grunnen til at vi ikke drar inn mer hyppig er fordi jeg er gravid og blir mer sliten enn vanlig. Vi trives veldig godt på senteret og ønsker å få til å dra oftere. Jeg har undervist litt i engelsk på senteret en stund, men er nå med de yngste og leker med dem og ser til hva de behøver. Ole-Henrik er litt med de forskjellige gruppene, av og til i sporten med gutta, noen ganger på datarommet, og ofte tar han seg av og bruker tid med de som ikke er så interessert i å følge med diverse timer.


Lek og moro med de yngste

Gymsalen

Margareth som jeg jobber med og småtrolla ;)

Om to uker får vi besøk av mormor Astrid, som har vært en pågangsperson midt i det hele, og (sviger)mamma Rita. Det blir et kjærkomment besøk da vi ellers har vært mye hjemme i leiligheten. Det har vært et ganske ensomt opphold på hjemmefronten denne gangen, og vi møter sider ved den brasilianske kulturen som av og til er vanskelig å forholde seg til. Brasilianerne har vanskelig for å si 'nei' og vil avtale å møtes eller dra ut kun for å være høflig, selv om de ikke har noen hensikt til å holde avtalen. Dermed har vi som regel funnet oss i situasjonen at avtaler har blitt glemt eller forbigått uten en telefon eller sms for å si fra. Dette er jo litt frustrerende for to nordmenn som er vant til å møte 5 minutter før avtaler eller si fra om noe endrer seg. Vi har også hatt en lang runde med forkjølelse i større og mindre grad, og måtte være inne i leiligheten i 2-3 uker i strekk. Men man tar livet som det kommer og tilpasser seg situasjonene. Vi vet at midt i det hele har vi en Far som alltid passer på og ser våre behov, og det er godt å kjenne Hans evig-varende kjærlighet. - Bare sjekk ut Bibelverset her:

"For He [God] Himself has said, I will not in any way fail you nor give you up nor leave you without support. [I will] not, [I will] not, [I will] not in any degree leave you helpless nor forsake you nor let [you] down (relax My hold on you...)! [Assuredly not!]" Hebrews 13,5b AMPL.

Syns det er utrolig herlig, og så deilig å bare vite at uansett så vet Han hva som skjer og vil holde oss oppe gjennom det!

Det blir også en tidligere avreise enn planlagt grunnet (nok) en feilinformasjon fra diverse kontorer. Så i stedet for å reise hjem til Norge 4.januar, ender vi opp å dra den 30.november. Men vi nyter tiden mens vi er her, og prioriterer tiden vår til å være på Pro Vivér. Og når besøket kommer vil vi dersom alt går i boks, også få en rundtur til de andre avdelingene i byen og rundt om. (Vi er nå på hovedavdelingen.)


-------------------------------------

Ja... Dette er jo litt 'stivere' skrevet enn vanlig, men det meste er fra et nyhetsbrev som vi sender ut til de som har vært med å støtte økonomisk. Men det oppsummerer det meste av hva som har skjedd her. Vi har en god venninne her som hører hvordan det går og finner på ting sammen når hun ikke jobber (som er sjeldent), men siden vi har valgt å prioritere Pro Vivér her borte og ikke menigheten så blir ikke sosial-livet så voldsomt. Alt her skjer i menighetssammenheng, og er man borte så er man ute. Høres litt hardt ut, men det er dessverre sånn det er. Vi drar som regel på søndager og blir tatt godt i mot, men resten av uka hører vi ikke noe. Noe vi ikke helt hadde regnet med, men vi har hverandre og den lille som stadig vokser og har det bra :)

Jeg har forresten i løpet av den siste uka begynt å kjenne de berømte graviditetshormonene! Kjære tid.. Bagateller og godmodig erting har fått tårer til å renne, og andre kvelder ler jeg av absolutt ingenting og er nesten 14 år igjen..! Haha! Mye morsomt og spennende som skjer, og kjente også babyen røre på seg for første gang en liten stund tilbake.. *Herlig*   

Det er helt utrolig å vite at det er et eget liv på innsiden av meg! Et mirakel uten like spør du meg! Stakkars menn som aldri får oppleve det.... Glad jeg er kvinne! :D

Det var det for nå, bare å spørre eller kommentere hvis det er noe :)

Så sees vi faktisk til jul! ;)

mandag 27. september 2010

Nytt Design!

Jeg vet - det har gått en EVIGHET siden jeg har blogga her.. Sorry! Jeg har rett og slett ikke vært motivert til det. Men nå har jeg hvert fall fått fresha opp sida litt - hva syns dere? :) Kommer nok et eller annet her om ikke altfor lenge - håper vi! ;) Ha en super dag!

fredag 13. august 2010

GRAVID!

Så mange ting jeg nesten har blogget om, har lyst til å blogge om, og hvis jeg får disiplinert meg selv til å gjøre det - kommer til å blogge om. Men ingen av disse kanskje-bloggene kommer til å bli skrevet om før jeg får dette ut av systemet:


JEG ER GRAVIIIIID!!!!!!!!!!!!!! *Tregangerhurramegrundtogtredobbelsaltorundtitullhurraaaaa*


Jeg er superlykkelig, men allikevel har det ikke gått opp for meg.. Tror ikke det blir helt virkelig før magen begynner å ta form, og jeg har vært på ultralyd etc... Og for dere som lurer - nei, jeg har ikke vært hos lege enda, ja, jeg skal snart.. ;) :) Du kan tro folk tok av her borte i går kveld når vi fortalte at vi skal få en liten en! Simone som på en måte har 'adoptert' oss erklærte høyt at hun skulle reise sammen med oss til Norge og være hos oss til babyen er født! Hehe.. Nå har vi lært oss til å ta det folk her erklærer, lover og avtaler med en klype salt. Men vi vet hvor hjertene ligger hvert fall ;) :)


Vi har tenkt på navn, men det gidder jeg ikke legge ut her.. Virker så teit, og så plutselig kanskje vi ombestemmer oss, man vet jo aldri :)


Vi er veldig lykkelige hvert fall, jeg har endelig skjønt hvorfor det virka som at jeg ble mer sliten av å ta det med ro, mens Ole-Henrik hadde en 'normal' avslappning = mer krefter.. ;) :) Jeg har ikke vært morgenkvalm eller noe sånt, blir bare litt fort sliten. Så er jeg litt mer sulten enn vanlig, og begyner ner å merke litt det med å måtte tisse hele tida :P Sånn er det :)


Jeg må si jeg savner de nærmeste, tenker dere får et sjokk når jeg kommer hjem og er ca 5 måneder på vei! Haha! Blir moro =D Jaja.. Det var det jeg gadd å skrive om det for øyeblikket..

Ellers har jeg begynt å hekle en jakke til meg, i tillegg til en babygenser/jakke.. Har fått dilla på hekling kan man si, og her er prisen hvert fall halvparten av norsk pris om ikke mer. Så da benytter man seg av det! Har heklet litt andre småting også, under kan dere se bildene :)

Jakka blir i ca samme farge som bildet



Elefantballen Effi  



Tøfler til Skatten min og meg (mine er knall rosa)



 En babysmekke og babytøfler (jeg har trent litt siden jeg har en del andre venner som har små i vente)

søndag 11. juli 2010

Endelig kommet fram!! :)

"Til alle dere der hjemme: Vi er kommet trygt fram - ingen kakkerlakker i leiligheten, det var veldig fint og ryddig takket vaere en super venninne her i Brasil! Vi koser oss, har tatt noen dager for aa slappe av og komme i orden, samt oppdatere oss litt rundt hva som har skjedd siden sist.. Er naa hjemme hos Simone og Wanderley hvor vi faar laane internett, mens gutta ser paa VM-finalen. Den brasilianske vinteren er som overgang mellom vaar og sommer i Norge, litt kj0lig paa kveldene men helt greit om dagen.. :)"

Det var min facebook-oppdatering, men den var litt for lang.. Saa da havnet den her i stedet! Som sagt har vi det veldig bra! :) Det er deilig aa vaere tilbake, samtidig som at det er litt rart.. Saa langt har vi rukket aa vaere paa: 1 velkomsfest - de er saa s0te!, 1 vanlig m0te, 1 ungdomsm0te, 1 bursdag, vi har kj0pt en ny dusj som vi brente opp samme dag - elektriske dusjer er morsomme ;) - men bare rolig, ingen skade skjedd annet enn at vi naa maa skru av str0mmen naar vi skal ta en av vaare iskalde vikingdusjer ;) Vi har vaert med en gjeng ut og spist pizza, pluss at vi har hatt mer tid til aa slappe av sammen den siste uka enn vi har hatt paa flere maaneder! :) Saa vi koser oss!

Vi skal for0vrig ut og kj0pe ny dusj i morgen tipper jeg.. Kjedelig aa maatte kj0pe ny, men da vi gjorde den feilantagelse aa tro at stikkontakten som dusjen kobles til var i samme volt som resten av leiligheten --> 110V, og kj0pte dusj deretter, saa maa vi nok se oss pent n0dt til aa kj0pe en i 220V som det ENE uttaket er i.. Hehe.. Jeg maa le.. Uansett, Wanderley skal stikke innom i morgen og hjelp oss til aa finne ut av hele greia.. Hehehe... :)

Sp0rsmaal? Noe dere tenker paa og funderer paa? Sp0r i vei!! Vi er innom og oppdaterer facebook, mail og blogg naar vi kan, ellers har vi ogsaa de norske mobilene skulle det vaere noe urgent ;) Vi tenker paa dere der hjemme og haaper dere har det bra! Fortsatt god sommer!! :)

onsdag 16. juni 2010

"Who's to blame?"

I saw myself grow tall
With each new inch I smiled
My eyes closed, I loved the sensation
Rising higher and higher, soaring on top
"Surely I must've outgrown the crowd by now"

Opening my eyes, to my dismay I realised
I had not grown
Not an inch
Not at all
But someone had lowered the bar

Outraged that I found myself at bottom and not at top, I screamed and yelled
"Who's fault is this?"
"Who's to blame?"
One hand raising
Soon another
I would now discover who had brought my downfall

Astonished I found
One after another
They all pointed

To me

By: Therese Annett Paulsen

I found this poem that I wrote at the end of April this year. I'm not sure whether or not I'm done with it yet, but I like what it talks about. It's so easy to blame all the failures of life on others, when it seems the whole world is against you and everyone is acting up.. Much easier than realising it might actually be you who needs an attitude adjustment.


That's when it's so good to know that God's grace is ever-present. He won't take any blessings or promises away from you when you let on that you're not perfect. He'll always love you and watch over you. And it is so freeing to have that freedom in one's life! To know that even though I'm failing to reach certain standards that I've set for myself and sometimes fall, in a way it doesn't matter! God's always there to help you back up on your feet again. Just be careful that you don't ignore His hand and keep facing the gutter. It won't do you much good.. ;) :)

Enjoy your life to the fullest, know that God's grace is always there for you and let Him pull yourself close to Him and His love. You won't regret it! ;) 

And keep in mind that the next time the world seems dark and hopeless, maybe you just need to open your eyes.



xx