Frøken vs Frue

Være gift, vs.være singel.

Det å være gift har et helt nytt ansvar. Dere er to.
Dere skal ta hensyn til hverandre, dele økonomi,
bli enige om hvem som tar middag når, og hvem er det
egentlig som er pliktig til å vaske doen?

Som singel har du kun #1 å passe på - deg selv. Du gjør
hva du vil, når du vil, med hvem du vil.

Men så var det det at du bare er én når du er singel.
Du må klare alt selv. Det kan bli tungt. Du kommer hjem
- til deg selv.

Det er deilig å være gift. Ha en å lene seg på, en å
dele tanker og øyeblikk med. Komme hjem til.

Det er et stødigere kapittel i livet enn singelkapitlene.
Du vet hvem du elsker. Du vet hvem som elsker deg.
Du vet som regel hva du skal og bør, og hva du kanskje
ikke bør og skal. Og hvis noe er uklart så er det jo bare
å snakke sammen. Problemer blir halvert, og løsninger
funnet når man er to. Samtidig er man fri til å gjøre det
man liker, ha dine egne meninger (of course)..

Men om du bare vil være med din bedre halvdel,
den som utfyller din egen og den som likeledes utfylles
av din halvdel, så kan du det. For dere er gift. Og dere
er sammen. Og det er deilig.

Der har du det. Jeg er glad for å være gift. Ikke misforstå,
jeg er glad for å ha vært singel. Litt vanskelig å unngå i grunn.
Men jeg er også glad for at det er et lukket kapittel.
Ikke mere "frøken" på meg. "Det er frue, takk!"

Det er greit. Du behøver ikke like innlegget mitt.
Jeg prøver ikke å gni det inn i ansiktet ditt. Men..
Det er min blogg, og jeg skriver det jeg vil :)